Et år med AI.

Omtrent 100 sider om value, bankroll, varians, psykologi, markeds­struktur og sportsspesifikke edges. Jeg ville samle det jeg har lært på ett sted, uten historier og fyllstoff. Den er skrevet for å være den ene boka noen leser, ikke den første av femten. Den er også en måte å bygge et publikum rundt arbeidet mitt på.

Et Google Sheets-system jeg har brukt og videreutviklet selv i mange år. Det sporer Kelly-innsats, CLV, kalibrering og avkastning per sport og marked, og tvinger gjennom faste spørsmål hver uke og måned. Poenget er å måle det som faktisk sier noe over tid, som om du slår sluttoddsen, og ikke bare gevinst og tap.

Jeg brukte et par dager på å gjøre det klart for salg, uten at jeg tror på det helt store markedet. Å lære å selge har vist seg vanskeligere enn å lage produktet.

Det nyeste prosjektet begynte med mamma på 67. Hun ville ha en fargevelger til lappeteppet hun skulle strikke til barnebarnet sitt, Jenny. Under et kvarter senere lå en første versjon på nett, og hun kunne prøve farger og mønstre før hun begynte med garnet.

Verktøyet lar henne fargelegge rutene, se et strikket fargeeksempel og lagre mønsteret som bilde. Den første prototypen var liten, men blikket hennes da hun så den fikk meg til å tenke: Det sitter nok flere med en idé de gjerne skulle ha fått hjelp til å lage.

Derfra kom ideen om å hjelpe små bedrifter med nettsider, små apper og andre digitale oppgaver, med en ramme vi avtaler på forhånd. Frilanstilbudet er under utvikling; teppeverktøyet kan du allerede prøve.

I år skriver jeg på en romanserie. Det er det jeg driver med når jeg skal «slappe av», og jeg synes det er veldig spennende. Selve skrivingen gjør jeg uten AI, men jeg trengte noen som kunne lese grundig, være ærlig og forklare hvorfor en tekst fungerer eller ikke.

Karlove bygger på en Claude-skill jeg har trent opp med haugevis av notater fra bøker om skriving. Den er like mye skrivecoach som redaktør: Den forklarer alltid hvorfor noe fungerer eller ikke, og viser til kildene. Så rådene står på mer enn magefølelsen til en chatbot. Og den rører aldri teksten, den gir bare råd.

Slik rekruttering fungerer i dag, kan det være vanskelig å nå fram til arbeidsgivere man ikke kjenner. Og når jeg selv har ansatt folk, hadde jeg satt stor pris på å finne noe sånt som dette om dem. Her kan folk vise hvordan det er å jobbe med dem, med ord fra andre, historier og ting de har fått til. Kjernen er at andre skriver om deg via en lenke, og at du selv velger hva som vises.

Utlysninger med ferdig definerte roller kan virke litt gammeldagse i 2026, i hvert fall i den typen selskaper jeg har lyst til å jobbe i. Sida er derfor like mye en invitasjon til å se muligheter. Jeg prøver det ut på meg selv nå som jeg trapper opp jakten på neste arbeidsgiver.

Et lite, mobilvennlig verktøy som spinner et roulette-hjul med forhåndsgodkjente feriedestinasjoner. Bare de som har værmeldingen på sin side de neste par ukene havner på hjulet. Filtrene tar hensyn til hvor du flyr fra, hvor lang ferie du har, budsjett, sjø­nærhet og hvem du reiser med.

Jeg bygget den på tre dager med Claude Code, utelukkende som et trygt forsøk for å bli skikkelig komfortabel med verktøyet før jeg turte å slippe det løs på det aller helligste, Mr. World Pool. Der hadde jeg fram til da vært pinlig nøye med hver eneste detalj.

Den tjener neppe mye på affiliate, og jeg har ikke tenkt å bruke mye tid på den. Den er en liten hyllest til ukekalender.no og andre nett­ressurser jeg har hatt glede av i årevis.

Jeg synes datingapper fungerer dårlig, særlig for tekstroverte. Textrodate introduserer deg for noen og gir dere et lite bli-kjent-spill: brev, uventede spørsmål og et bilde som kommer gradvis i fokus. Ingen sveiper.

Det er prosjektet som har kommet aller kortest, og jeg er ikke sikker på om jeg tar det noe lenger. Det var mest lek med en idé jeg likte personlig.